Hårreisende dårlig idrettsledelse!

Så Bjørn Einar Romøren var først utfor den nye Kollen. Anette Sagen er blid og fornøyd og synes ikke det tar glansen fra det første offisielle hoppet. Pappa’n hennes var i Japan og ble kjempesint, men får ett litt mer balansert syn etter en viss pressekonferanse og sa at Romøren ”så ut som en pisket hund.”

I ett interviuv med VG Nett sier hoppsjef Clas Brede Bråthen at ”innimellom har jeg vært i tvil om Romørens dømmekraft” uten å spesifisere, og forteller oss at Romøren (som er lei seg, hadde fått beskjed om at det skulle prøvehoppes først og har ringt Anette Sagen og bedt om unnskyldning) har gjort ett feil valg. Hoppsjef Clas Brede Bråthen drar så med seg sin syndebukk på pressekonferanse, viser ham frem for det Norske folk og forteller at nå blir det disiplinære tiltak mot ham. –mens Romøren selv ser trist og nedbrutt ut og titter i bordplaten.

Som tidligere idretts-trener lurer jeg på hva det er Bråthen tror han holder på med! Om man bedriver idrett eller næringsliv er det utenkelig å refse sine ansatte i full offentlighet om man vil bevare lagånden. Den Romøren som kommer tilbake til hopplandslaget etter utestengelsen kommer ikke til å være den samme som før. Om han ønsker å komme tilbake i det hele tatt da! Han vil enten være nedbrutt, betvile trenerens intensjoner med korrektiv kritikk og føle seg på utsiden av laget, eller være overtent på å ”ta igjen” med idrettsprestasjoner som utklasser resten av laget. Det første bringer tafatthet på trening, det andre bringer unødvendig sjanse-tagning. Ingen av løsningene bringer lag-samarbeid, men begge reduserer lagets samlede prestasjoner.

At bakken skulle prøvehoppes var planlagt. Romøren gjorde nok allikevel ett litt dårlig valg, men er villig til å ta kritikk etterpå og strekker seg langt for å rydde opp i det. Men hvem var ansvarlig i bakken? Hvem ba ham om å være prøvehopper, og hvem gav klarsignalet? Det kan se ut som man begynner i feil ende. Om man på død og liv vil fordele skyld da!

Hoppsjef Bråthen forteller oss også at det er interne regler i laget han støtter seg til når han nå utestenger Romøren. Det er det ikke noe lurt å si til en hel nasjon igjennom media! Om en domstol begynte å dømme etter interne regler hadde vi ikke hatt noen form for transparent rettergang lenger. Om vi skal informeres om dette må vi vite i klar tekst hva reglene eller forskriftene sier, ellers kan Bråthen for alt vi vet ha laget dem for anledningen.

Anette Sagen smiler som solen, Romøren er lei seg, Pappa’n til Sagen var veldig sint men har fått litt mer perspektiv (selv om litt til kunne hjelpe), og det Norske folk har nettopp fått en flott ny hoppbakke og ett fint idrettsarrangement. Den siste som er igjen av de ordentlig sinte er Bråthen som virker relativt strippet for både perspektiv, tilgivelse for en som er lei seg og kanskje viktigst av alt, fundamentale leder-egenskaper! Hvis laget og en av dets sentrale utøvere skal reise seg fra denne kneiken i den nære framtid må det mer integritet inn i ledelsen, og det betyr at Bråthen må ut! Man behandler ikke folk under sin ledelse på en slik måte og forventer framtidige lagresultater!

Romøren gjorde en vurdering som bygget på at det var planlagt prøvehopp som Sagen forøvrig ikke kunne delta på. Det ble det voldsomme reaksjoner av! Romøren har merket det. Romøren tar ansvar og beklager handlingen. Kanskje Sagens pappa hadde helt rett. Her har vi å gjøre med ”noen skikkelige drittsekker!” Eller, i hvert fall en! Gjennom dårlig lag-ledelse og nasjonal utskjelling av sin egen angrende utøver kan vi klart konstatere at Clas Brede Bråthen passer den beskrivelsen som hånd i hanske!